YNSKJER DU Å DELTA PÅ GJENSYNSTREFF?

Helga 1.-3. juni er det  gjensynstreff for tidlegare elevar på Hardanger Folkehøgskule.

Dette er det såkalte jubilanttreffet kor elevar frå meir enn 10 år tilbake kan treffast på Lofthus.

De bur på internata, «minglar» i daglegstova og har måltid saman i matsalen. Pris kr. 950.- frå og med kveldsmat fredag t.o.m. frukost sundag morgon. Festmiddag laurdag kveld.

For meir informasjon og påmelding; ring skulen på 53671400

Velkomen!

Den 16.juni i år vil Hardanger Folkehøgskule feira sitt 100-års jubileum!

Vi innbyr derfor dei som ynskjer å vera med å feira 100-års jubileumet til kaffi, kaker og underhaldning på skulen laurdag 16. juni kl. 20.00.

Då vil også skulen sitt 100-års skrift bli presentert og lagt ut for salg. Det vil også bli vist ein del ljosbilete frå historien, helsingar til jubilanten og ordet fritt.

Ta kontakt med skulen for å melda deg på. Gratis overnatting i eige sengetøy, evt. kan sengetøy leigast på skulen.

Antrekk ; festkledd

Pris; 150.-

Vi ber om at alle som leser dette bidrar til å spre denne informasjonen til sine medelevar.

IF-jenter går  Søndre Folgefonna på langs!

Dag 1: Mandag morgen kjørte vi til Odda og prøvde oss på en mislykka haik, som endte med at vi måtte betale for bussen til Sundal. Spente skiene på sekkene og trasket oppover den bratte lia. Etter 800 høydemeter og 5 km tok vi en velfortjent matbit i solveggen. Nå hadde vi endelig kommet opp til snøen og kunne etterlengtet spenne på oss skia. Turen mot Breidablikk var bratt og ulent, men utrolig fin i sola som etter hvert gikk ned. Etter 1400 høydemeter på 8 km har aldri synet av en så liten hytte vært så flott. Enkelte spiste REAL turmat mens underskrevne kosa seg med kylling med soppsaus og pasta. Avslutta dagen med fruktcoctail, vaniljesaus og kokesjokolade!

Dag 2: Våkna til en solfylt dag og knallblå himmel. Endelig venta den store Folgefonna som vi så tydelig hadde trukket seg tilbake. Med ski på beina og smil og solkrem i trynet gikk vi løs på puddersnøen som hadde lagt seg oppå isen. Fram til Sauabrehytta var det 18 km og etter en fantastisk tur over breen føltes det ut som om vi kjørte ned fra verdens tak. Hytta var nok en gang et flott syn og etter å ha leita etter doen i en halvtime, fant vi ut at den hadde snødd ned. Solbrente og trøtte la vi oss med god samvittighet!

Dag 3: Dagen starta med den verste oppoverbakken vi noen gang hadde sett og som aldri skulle ende. Etter møre lår og litt bortover, klarte ikke Ida og holde seg på beina lenger og kjørte utfor en liten skavl, som gjorde at latteren og humøret løsna. Godt å få kjølt ned solbrentheten litt. Selv om været denne dagen ikke hadde vært som dagene før, var dette ingen hindring. Og før vi visste ordet av det var vi nede og venta på bussen. Ida og Ingeborg fikk haik med en kjekkas som nettopp hadde fått lappen, så derfor kom de seg meget fort til Odda. Vi andre venta på bussen og fikk haik med den.

Takk for turen, gjentas med glede!

Prosjektkoret under generalprøven

Torsdag 29. mars avslutta elevane på Hardanger Folkehøgskule 4 prosjektdagar med ei fantastisk framføring på skulen. Korsong, solistinnslag, band, dans og teater – kvelden var spekka med  høgdepunkt og alle elevane fekk vist fram det dei hadde arbeidd med desse dagane. Det var stor variasjon i det som vart framført, frå Jørgen Hattemaker av Alf Prøysen til Arlandria av Foo Fighters. Stor takk til engasjerte elevar og inspirerande samarbeid med arrangør og instruktør Jon Lotterud.

Dansegruppa - energisk og kreativt.

FRA DYRANUT TIL HAUKELISETER

IF-klassen hadde bestemt seg for at de ville krysse Hardangervidda denne vinteren, og etter en del sykdom og andre forfall var det en gjeng på 12 elever som la av gårde sammen med tre stipendiater og undertegnede. Heldigvis hadde vi med oss 4 turvante karer fra jaktlinja som virkelig bidro på turen med hopp og sprell og solide orienteringskunnskaper…Men ikke verdens beste quiz-tapere…!

Første etappe var fra Dyranut til Sandhaug, en lang etappe som tok oss nesten ni timer og der hodelykta måtte frem på slutten.Veldig deilig å få en svær hytte nesten for oss selv, og også vite at neste dag skulle være hviledag…Denne dagen var det såpass med vind at folk ikke fikk lov å gå alene til utedoen..Så det var en flott opplevelse å stå opp til solskinn og vindstille og turen til Litlos gikk som en drøm. Vi fikk blant annet tid til å gå litt i blinde, og Ole-Sivert snudde 180 grader og skjønte lite…!

Vel fremme på Litlos fant vi ut at hytta ikke var tom for folk, så noen av oss besluttet å sove ute. Men vi i gutteteltet fant på morgenkvisten ut at det ble vel trangt etter hvert som tung snø la seg over teltduken…litt dårlig jobb med leveggen. Jenteteltet var like nedsnødd men der sov de som steiner…!

Vi hadde også en hviledag på Litlos og etter hvert kom folk seg ut og lekte i snøen som de barna de er! Været var skiftende, men vi la likevel i vei neste dag mot Hellevassbu, og heldigvis med vinden i ryggen. Litt oppi høyden kom vinden med full styrke og folk blåste over ende…Vi hadde i tankene å ta oss ned mot noen hytter, men det løyet heldigvis en del og det ble gjort en formidabel orienteringsjobb underveis. På slutten av dagen kom vinden inn mer forfra og det kan ikke være tvil om at det var en lettelse å endelig se hytta. Der hadde vi ventet å se andre som hadde dratt fra Litlos tidligere samme dag, men vi gikk ut ifra at de hadde gått til Middalsbu i stedet. Ble derfor overrasket da en franskmann stod i døråpningen neste morgen og fortalte om den natten han og to østerrikere hadde hatt ute i telt….

Han dro videre mens østerrikerne lot vente på seg, men til slutt dukket de opp temmelig utslitte. Også rent mentalt siden de innså at de ikke ville rekke flyet hjem neste dag. Enden på den visa ble at vi skaffet hjelp til dem neste dag da vi kom frem til Haukeliseter, og de ble hentet ut med scooter.

Hellevassbu ligger utrolig flott til og vi hadde en dag der vi blant annet sjekket mulighetene for både isfiske og isbading, men isen var mer som slush….da gikk det bedre med gutta som kitet med jervenduken…! Men det var uansett trivelig inne på hytta også, og quizspørsmålene suste rundt i lufta uten stans….!

Da mandagen var kommet var det på tide å ta fatt på siste etappe og nå var vi virkelig heldige med forholdene. Medvind og sol gjorde at vi kunne skøyte av gårde på islagte vann og til slutt nådde vi den tidligste bussen hjem. Riktignok etter en del knall og fall siste biten! Men elevene har virkelig vist seg som sterke friluftslivsmennesker, og det er en stolt lærer som kan si at jeg har hatt min første viddakryssing! Så lite klaging skulle jeg ikke tro var mulig etterhvert som gnagsårene kom frem i lyset, så all ære til disse elevene våre!

Hilsen Trond O