Nyårets første jakt er unnagjort – vi har vært i Sverige på villsvinjakt. Dette er ”vakjakt” dvs. at vi sitter ute om natta i jakttårn ved fóringsplasser. Det er omtrent som åtejakt på rev, men grisene er mye mer forsiktige og lurere. Særlig de voksne galtene har ord på seg for å kunne ”ta rotta på” en postjeger ved å kretse rundt til den har fått vinden fra alle retninger – og da er jegeren i tårnet avslørt. Ja noen er faktisk helt borte og skubber seg på tårnet, men naturligvis fra baksida så de er trygge.
Årets jakt for oss var noen dager etter fullmåne, og det gjorde at månen ikke kom opp før i 9-10 tida om kvelden og omtrent en time seinere for hver dag. Når vi da satte oss ut i 4-tida på ettermiddagen var det mange mørke timer å vente til det igjen lysna litt. De to første nettene var det kraftig vind og dette gjorde grisene enda mer forsiktig enn vanlig. Likevel fikk flere av gutta høre g
riser i nærheten og noen så også skygger i mørket, og nervene var nok i høyspenn for mer enn en, men første natta gav bare en skuddsjans. Det ble også på denne jakta Ivar som fikk første mulighet etter at det hadde vært gris frampå hos han et par ganger. Han hadde 8 der på en gang… Det ble en fin ”matgris” med en slaktevekt på 22 kg, men veid hel (som de gjør i Sverige) var vekta 41kg. Det ble med den ene til tross for de fleste satt ute til bortimot midnatt og Ole Anton holdt ut helt til det lysna den natta. Det ble 16 timer på post, men noen timer i drømmeland ble det nok! (For noen ble det riktignok flere timer med hete drømmer enn timer i våken tilstand)
Også andre natta blåste bort, men den siste natta stilna det av og forventningene var på topp. I løpet av dagen hadde jaktverten Halvard (som har overtatt etter Göran) og Bjørn Erik, tidligere jaktelev/ assistent og vår ”villsvinkonsulent”, vært en fóringsrunde og det hadde vært gris på alle stedene som skulle benyttes til natta. Men natta var mørk og månen seint oppe så det ble vanskelige forhold. Marius satt i et helt åpent tårn, men det skulle være en kongepost. Og det ble det. Flere griser var frampå, men lyset dårlig til å se om det var noen skytbare. Så kom en enslig gris ruslende langs skogsvegen, og med litt lysere grus som bakgrunn var den synlig for skudd. Vår andre gris var sikra.
Seinere på natta fikk også Ole Anton uttelling og drog på en galte han anså som DIGER. Den forsvant og Halvard og hund ble budsendt for ettersøk. Selv om grisen lå død noen 10-talls meter inni krattet fikk han vært med på ettersøk etter et villsvin som var påskutt, men som han ikke visste om lå dødt eller som kunne angripe som et godstog. Litt ekstra spenning i jakta får en si, men som sagt skuddet var bra og grisen lå død.
Det ble 3 griser på oss i år, og på 3 forskjellige skyttere. Når det i tillegg ble tid til både rådyrjakt – der losen gikk mellom postene, og elgjakt på dagtid kunne vi ikke rekke mer. Ut fra vanskelig vind, måne og lysforhold (det var ikke snø i år) må vi se oss godt fornøyd med turen. Dette til tross for nesten 100 mil i minibuss hver veg.