Det er alltid spennende å oppleve hvordan nye grupper fungerer sammen på tur!
Siste uka i oktober dro glade hestejenter, 2 kløvhester, 3 ridehester og 2 pensjonister til fjells. Turen startet fra Krossdalen, der vi pakket kløvet på hestene etter alle kunstens regler, og lagde et diplomatisk, rullerende system på hvem som skulle få sitte og nyte utsikt fra hesteryggen. På omgang fikk elevene også det viktige ansvaret å holde oppsyn med kløvhestenes bagasje. Her gjaldt det å være observant og i forkant av vektforskyvning, der hestene gikk i ulendt terreng. Pensjonistene i reiseselskapet, var den tidligere folkehøgskolelæreren og fjellvandte Per Nornes, og hans glade turkamerat som var sjåfør for oss. Disse karene var til og med sprekere enn oss som var yngre, og de gikk i forveien og guidet oss trygt rundt myrterreng og utfordrende stier.
Etter noen timers vandring på vakre fjellstier, nådde vi målet for turen, ei DNT-hytte på Kjeldebu. Det var flott å se hvordan kløvhestene tok oppgaven sin alvorlig, og beholdt roen selv om kløvet av og til skled i ulike retninger. Til hjemturen hadde vi lært noen triks for å pakke enda smartere.
Når vi har dyr med på tur, så gjelder det å sørge for at de har det bra, før vi selv kan slappe av. Vi samarbeidet godt om å gjerde inn et beiteområde, noen lesset av kløvet og leide hestene ned til drikkevann, og så til at de hadde det bra. Elevene delte seg inn i grupper for å ta seg av det praktiske gjennom dagene, som matlaging, oppvask, hente ved, se til hestene, osv. Hytta var uten strøm og vann, så på godt gammeldags vis koste vi oss på kveldene i skimmeret fra stearinlys, hørte på sprakingen fra vedovnen, og putringen fra kjelen som varmet opp vann til kakaoposene våre. Noen brukte tiden på å døse under et ullteppe, skrive dagbok, andre spilte kort, og noen sang både en- og flerstemt.
På dagen delte vi oss inn i to grupper og red noen timers tur innover fjellstiene på de 5 hestene våre. Noen fikk også prøve å vade med hest over ei elv. Det vil si - de fant ingen fin vei å komme seg opp på andre siden av elvebredden, så de måtte komme tilbake igjen samme vei, og velge ei annen rute. Vannstanden var høyere enn vanlig etter alt regnet i høst. 
På hjemturen var ikke værgudene helt på vår side. På deler av strekningen åpnet himmelen sine sluser, og vinden blåste surt. Men vi vet jo at det ikke finnes dårlig vær - bare dårlige klær, så etter å ha rotet litt i sekken, fikk alle til slutt lånt seg noe tørt da vi søkte ly i en låve, mens vi ventet på hjemtransporten. Dyretransporten var forsinket fra et annet oppdrag, så det endte med at vi vandret nedover riksveien med hestene, for å holde varmen, mens vi byttet på å sitte i minibussen som rullet sakte bak oss. Da alle hestene til slutt var lastet, kunne vi fornøyde synke ned i et minibussete, og kjenne på at dette hadde vært en flott og minnerik tur! Og vi har blitt enda litt bedre kjent med hverandre!