Rjukan -. Helberghytta - Grasdalen (telt) - Stordalsbu - Lågaros - Sandhaug - Hadlaskard - Stavali – Kinsarvik
En spent gjeng sto ved bussplassen ved den karakteristiske kirka for Lofthus, pakka og klar for langtur på Hardangervidda. Spenningen var til å ta og føle på. Planen var å gå vidda på tvers fra øst til vest med ski under beina. Vi har i lengre tid planlagt årets store høydepunkt, og endelig var dagen kommet, da gutta skulle bli menn og jentene kvinner.
Etter en lang busstur med mange busskift, sto Krossobanen for tur. Blåbæret var klar for å frakte oss de 400 høydemeterne opp på vidda. Nå var det offisielt, turen var startet. Vi spente på oss ski, sekker og pulker og la i vei oppover bakkene med godt mot. Etter mange bakker i motvind var vi fremme ved Helberghytta, men skuffelsen var stor da hytta viste seg å være stappfull med ungdomsskoleelever. Vi måtte derfor ta til takke med 4 senger i annekset. Da sa det seg selv at også noen måtte ha ei natt i vedskjula. Intim og fin start på vår ferd.
Kveldene fylte vi med ovnskos, god mat, latter, falske sangstemmer, spill og HERMETIKKFRUKT!
Etter mange dager på ski var det godt med en hviledag på Hadlaskard. Dagen brukte vi til å gro gnagsår, slappe av og spise store mengder mat. For noen ble savnet fra skiskoa for stor, og måtte ut for å tilfredsstille den vanen vi hadde lagt oss til. Sterk vind gjorde presenningen til kite og artig tidsfordriv.
Gira gikk vi i vei neste dag, målet lå noen mil lenger inn på vidda. Denne natta skulle vi sove i telt. Dagen ble lang, og natta kald. Teltnatta var en frykt for de fleste, men ble til en positiv overraskelse for alle mann. Sol og blå himmel var det som møtte oss i teltåpninga den tredje morgenen. Gleden var likevel stor da vi skimtet neste hytte i det fjerne. Etter en noe søvnløs natt skulle det bli godt med ovnsvarme igjen. Men det som gleda elevflokken mest var nok utedoen, som raskt ble fylt av både folk og gode lukter.
Vår siste natt ble tilbragt på Stavali. Her merka vi at vi var ikke alene om dohumoren til fjells. Som hellerisninger i stein for arkeologer var oppdagingen av dopoesien rissa inn i treveggen et like stort funn for oss. Fraser som «Her kan du sitja og tenkje store tankar , medan lufta dirrar av fæslege stankar» krydra våre allerede innholdsrike dobesøk.
Etter 8 herlige dager på vidda sto den niende og siste dagen for tur. Her fikk vi lønn for alle oppoverbakkene vi hadde forsert. Nå var det bare 1000 høydemeter som lå mellom oss og fjorden. Nedoverturen ble mildt sagt fylt med knall og fall, latter, tårer og blod.
Med solbrente tryner og illeluktende trøyer kom vi tilbake til skolen med en heltefølelse uten like innabords. En kommentar gitt av anonym elev satte punktum for turen og resultatet av vår kroppshygiene, «Håret er i alle fall fett nok til å steke egg og bacon i nå». Nå gjensto bare dusjen før vi skulle fortelle resten av skolen om ei bragd selv Roald Amundsen i sin tid ikke klarte.